Jeg har opptrådt på TV!


Faktisk har jeg vært der flere ganger!



Første gangen var da Campus kom til finalen i Talent 71.

Jeg spilte tilogmed gitarsolo på én streng på min gamle Ibanez!


Så gikk det noen år, før underholdningsavdelingen i 1984 ringte

og ville ha et innslag til et program som jeg mener handlet

om distrikts-Norge.

Jeg laget en sang som jeg kalte I FJALESTRAND, og som

selvsagt handlet om det gode liv der.

Med meg på TV hadde jeg mine medmusikanter i Rytme 4.

Nervøsiteten var stor, og trommeslager Ole Føli, som for anledningen spilte gitar, sørget for å få utskrevet Sobril av sin legesvoger på forhånd!

Såvidt jeg husker, ble innslaget godt mottatt.


Neste gang var da Norske Mænd! hadde hatt premiere

på Vertshusteatret på Torshov i 1985.

Chris Dankel og jeg stilte opp for frokost-TV

og framførte min sang Barneskirennet.

Jeg husker ikke om vi fikk penger, men Frokost-TV-kruset har jeg ennå!


Siste gang var flere ganger:

P2-mannsrevyen DU SLETTE TID gjorde såpass inntrykk på

TV-produsent Odd Arvid Strømstad at Knut Hem, Tormod Aune og jeg

fikk jobben med å lage en ukentlig musikalsk kommentar

til aktualitetsprogrammet 10 på 10 med Gerhard Helskog i 1990.

Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for at jeg skulle

fremføre sangene utenat - til tross for at de var blodferske, og til tross for at det var snakk om direktesending!

Det medførte en viss usikkerhet, og i ett av innslagene

kom jeg totalt ut av teksten - det ble etterhvert bare babbel, noe som igjen

resulterte at jeg også kom ut av det på bassen!

Det var fryktelig!

Likevel fikk jeg følgende kommentar

fra en kjenning som hadde sett det hele:

«Merket ikke noe spesielt - men teksten

var kanskje ikke like bra som vanlig!»


Dette var vel vår sjanse til å bli ordentlig store,

men det satt ikke helt. Jeg kunne selvsagt laget bedre låter,

og vi burde kanskje insistert på å være flere enn 3.

Det ville gitt flere musikalske muligheter, og større sikkerhet.

Men vi fikk tross alt en god del jobber på grunn av innslagene,

og opplevde siden å bli gjenkjent av en servitøse

på en restaurant i Bergen:

«Å hærreguuuuud - eg har sitt dåkker på teveeeæ!»